Form Us With Love tar miljøsaken på alvor
Foto: Espen Grønli Tekst: Marianne Lie Berg
Når Form Us With Love snakker om miljøet, lytter selv Ikea
– Ikea har samme utfordringer, som alle andre firma, som produserer ting i dag. Morgendagens forbrukere kommer til å være opplyste og interesserte i hvordan noe blir produsert. Hva det er produsert av og av hvem, og hvor og hvordan produktet kommer til å bli gjenvunnet. De bedriftene som ikke får med seg dette, kommer det til å gå tregt for, sier designer John Löfgren fra Form Us With Love (FUWL).
Han trakter en kanne kaffe på kontoret de har i Sankt Eriksgatan i Stockholm. Prototyper av møbeldeler, og andre mer kryptiske objektdetaljer, står spredt rundt på hyller og bord. Rundt ham svirrer det designere, og designfreste sjeler, fra hele verden, og samtalene går for det meste på engelsk.
– Vi begynte å tenke på å starte FUWL allerede mens vi gikk på designhøgskolen. Det var flere grunner. En av dem var at vi ikke følte at det fantes en drømmearbeidsplass der ute. Vi kjente også på at vi visste hva vi ville med fremtiden vår, og hvordan vi skulle realisere våre nærmeste mål, forklarer Löfgren.
NERDETE GJENG
FUWL ble etablert av Jonas Petterson, John Löfgren og Petrus Palmér i 2006. Firmaet dukket opp som en liten komet på den skandinaviske designscenen. Hver gang man møtte en av de tre gründerne, om det var på en møbelmesse eller en produktlansering, veltet det ut detaljert informasjon om de ulike designprosessene de var involvert i. Et dusjkabinett var for eksempel ikke bare et dusjkabinett. Det var en analytisk prosess i innredningsvaner, brukerbehov og produksjonseffektivitet.
Tolv år senere er de ti ansatte på kontoret og firmaet har, foruten å ha designet en drøss med møbler for alt fra Cappellini og Muuto til Mitab og Ikea, sluppet to selvstendige firmaer, klokkemerket TID og akustikkleverandøren BAUX.
– TID var pasjonsprosjekt fra begynnelsen. Der vi ville gjøre alt helt selv. Ta ansvar for varemerkebyggingen, design og salg. Det var det første skrittet på veien til å lage prosjekter som kunne få stå på egne ben. TID drives i dag på samme måte som BAUX. De har begge kontorer i Stockholm og Malmø, og selger sine produkter globalt, forklarer Löfgren.
AKUSTISK REVOLUSJON
Under mottoet ”Harmløst for oss, harmløst for naturen. Det er rett og slett en akustisk revolusjon.” lanserte de BAUX Acustic Pulp under møbelmessen i Stockholm i februar. På en messestand hadde det satt opp en gigantisk konstruksjon av hvite korrugerte akustikkpaneler. Standen formelig ropte ut sitt bærekraftige budskap: Det er mulig å bygge noe så digert og arkitektonisk av hundre prosent naturlige råvarer!
– Vi har blitt vant til at byggematerialer inneholder fossile brennstoffer. Med BAUX Acustic Pulp har vi bevist, at det er mulig å lage et hundre prosent biobasert, lydabsorberende veggmateriale, sier Löfgren.
De nye akustiske panelene er laget av resirkulert gran- og furutrær, resirkulert vann, ikke genmodifisert hvete, potetstivelse, plantebasert voks og skallet fra sitrusfrukter. FUWL har samarbeidet med Royal Institute of Technology om å utvikle den nyskapende løsningen. Panelene kommer i ni ulike overflatestrukturer.
– Vi ønsket en form som kunne kommunisere at panelene springer ut fra papir, samtidig som vi ville at de skulle ha en uregelmessig overflate som absorberte lyden bedre. Vi hentet inspirasjon fra origami, den japanske kunsten å brette papir, forteller Löfgren.
GOOGLET TIL TOPPS
BAUX Acustic Pulp-platene inngår i en hel serie lydabsorberende veggmaterialer som alle er bærekraftige.
– Da vi startet BAUX for fem år siden, så vi et smutthull i markedet blant firma som tilbød estetiske akustikkløsninger. Vi har jo sett utviklingen de siste femten årene, med stadig flere åpne kontorløsninger og offentlige rom, der man tar bort vegger og har mer fleksible løsninger. Det er mange fordeler med det, men lyden blir ikke så bra, forklarer Löfgren.
Istedenfor å forsøke å gjøre lyddempingen usynlig, gikk Baux den andre veien og lagde lydabsorberende fliser i en fargevifte, som kan settes sammen til over fem hundre mønstre.
– Vårt første produkt var en pikselert heksagon, i en miks av sement og treull. Fokuset var å kunne lage store mønstre av små bestanddeler, sier Löfgren.
Fra første dag inviterte de interiørarkitekter og arkitekter til å bruke akustikkflisene som et dekorativt interiørelement. Det har falt i smak langt utenfor de svenske landegrensene.
– Google har BAUX på et flertall kontorer globalt. Stella McCartney har det i sine flaggskipsbutikker og Volvo har vært en kunde i flere år nå, sier Löfgren.
PÅVIRKNINGSKRAFT
Mens andre designfirma hoster opp det ene nye produktet etter det andre, har det gått stadig lenger tid mellom hver nykommer fra FUWL. Derimot har det jevnlig dukket opp informasjon om de mange foredragene, om kulturforståelse og miljøengasjement, som Petterson og Löfgren holder rundt i verden. For ikke å snakke om innbydelser til alt fra Non-Violence workshop, til etableringen av Prototypa, en egen plattform som diskuterer forholdet mellom industrien og designere.
– I de senere årene har vi forsøkt å styre i retning av færre prosjekter som har større innvirkning, sier Löfgren ettertenksomt.
Det innebærer prosjekter som RBM Noor-stolen for Flokk, designet i samarbeid med norske Stokke Austad og danske Grønlund Design. Flokk har, fra produsentsiden, et beinhardt fokus på bærekraft, og kan dokumentere miljøfotavtrykket på alle sine produkter. For Ikea begynte miljøfokuset med Odger-stolen som er laget av resirkulert tre- og plastavfall, før de lanserte Ikeas første bærekraftige kjøkkenfronter Kungsbacka.
– Ambisjonen med Kungsbacka var å bruke resirkulerte plastflasker som folie på frontene og gjenbruke trespon på innsiden. I stedet for tradisjonell plast og trefiber, sier Löfgren.
Han er ikke i tvil om at designere kan ha stor påvirkning på utviklingen av produkter i samfunnet i dag.
– Som designer har du et innblikk i hva som skjer med utviklingen av et materiale, samt hva dagens og morgendagens konsumenter behøver. Disse to innsiktene, gjør at en designer har veldig mye å bidra med, når det gjelder å pushe industrien til å få frem miljøvennlige alternativ til et bredt marked.
Artikkel publisert i Obosbladet