BAMBUS Tonje Hopkin falt for bambuskjøkkenet til Ask og Eng, som hun oppdaget på Instagram. Skapskrogene er fra Ikea, mens alle synlige fronter er fra Ask og Eng.

Familien Hopkin har fått gleden av å bo i et Grung-hus to ganger.

– Jeg vokste opp på den andre siden, på Florvåg på Askøy. Da jeg var liten, så jeg alltid bort på Ytre Sandviken, og tenkte at der må det være fint å bo, sier Tonje Hopkin.

Det var mye som stod mellom Tonje Hopkin og et hus på Ytre Sandviken. I 2005 dro hun til Sydney for å studere økonomi ved Macquarie University. Her møtte hun Lloyd Hopkin, og i 2011 giftet de seg i et vindistrikt som heter Hunter Valley utenfor Sydney. Sol og eksotiske omgivelser til tross, Tonje Hopkin visste hele tiden at hun måtte tilbake til Bergen. Det hun ikke visste, var at de skulle følge i fotsporene til arkitekt Leif Grung.

– Da vi kom over Leif Grung-huset i Ytre Sandviken, falt vi pladask. Det var så idyllisk. Det vi imidlertid ikke skjønte før vi kjøpte huset, var at Grung også hadde tegnet rekkehuset vi hadde bodd i siden vi flyttet tilbake til Bergen, sier Hopkin og ler.

TREFUNKSJONALISME Huset til familien Hopkin ligger i Jægers Minde haveby, i Ytre Sandviken. Det ble tegnet av arkitekt Leif Grung i 1935.

MESTERLIG TRAGEDIE

Det var ikke en hvilken som helst arkitekt familien Hopkin hadde kommet over. Leif Kuhnle Grung (1894–1945) regnes for å være en av våre store funksjonalister, og faren til arkitekt Geir Grung (1926–1989). Tar man en titt på historien, ser man at Leif Grung også hadde et stort engasjement for utviklingen av sosialboliger og selvbyggeri.

I 1949 ble han tildelt Houens Fonds diplom for Blaauwgården i Bergen. Det var en hyllest post mortem. Grung tok byggeoppdrag for tyskerne under krigen, og etter krigen ble han anklaget for å ha samarbeidet med opposisjonsmakten. Norske Arkitekters Landsforbund reagerte med å suspendere ham i tre år. Grung skrev en forsvarstale der han hevdet at han hadde sabotert disse byggeoppdragene. Han hevdet også at han hadde hjulpet motstandsfolk med å flykte sjøveien fra sin egen hytte på Radøy. Den 2. oktober 1945 tok han sitt eget liv. Debatten rundt Leif Grung har aldri forstummet, og blusser fortsatt tidvis opp i mediene. Mange hevder anklagene var falske, og det nevnes flere steder at Grungs popularitet som arkitekt kan ha skapt misunnelse blant hans kolleger.

JÆGERS MINDE HAVEBY

Det er ikke tvil om at Leif Grung var en særdeles produktiv arkitekt i Bergen fra 1920-tallet frem til 1945. Rekkehuset familien Hopkin bodde i de første seks årene i Bergen, lå på Nymark i Årstad. Etter bybrannen i Bergen i 1916 tegnet Grung så mye som 180 rekkehus i dette området. Boligene ble overlatt til eierne i halvferdig stand, og inviterte på denne måten også byens innbyggere til å være med på gjenoppbyggingen.

Nå bor familien Hopkin i et av trehusene som ligger i det som heter Jægers Minde haveby, i Ytre Sandviken. Her tegnet Grung en bebyggelsesplan for åtti boliger. Husene ligger idyllisk til i et skrånende landskap, med utsikt utover fjorden.

– Huset vårt er fra 1935, og er hovedsakelig i mur, men er kledd med liggende panel, sier Hopkin.

Selv om Grung var en ivrig betongentusiast, tegnet han også flere trebygninger, til og med en serie sveitservillaer. Han var, som mange arkitekter som opererte i overgangen til funksjonalismen, fortsatt påvirket av klassisismen. Dette kommer til uttrykk i bruken av dekorative detaljer som fortsatt kunne dukke opp.

– Huset hadde ikke det rene modernistiske uttrykket innvendig man kanskje kunne forvente. Det var blant annet mørkt treverk i taket med mønster. Da vi begynte å pusse opp, rev vi ned et lag i taket for å se om vi kunne redde noe av det gamle, men det kunne vi ikke, sier Hopkin.

DEKORATIVT Semi-lampen fra Gubi var noe av det første de kjøpte til det nye huset. Spisebordet er pyntet med en keramikkvase fra Granit, et keramikkfat fra ODEM ATELIER og en lysestake fra Bloomingville.

IKEAKUPP Tonje Hopkin lette lenge etter dette skapet fra Ikea, som fort gikk ut av produksjon. Hun ble sjeleglad da det dukket opp noen ekstra eksemplarer hos Ikea i Bergen.

LYS OG LUFT

For ekteparet Hopkin ble det naturlig å gjennomføre en større oppussing for å få huset mer bruksvennlig, og i den stilen de ønsket seg. Tonje Hopkin jobber som saksbehandler i DNB, men er over gjennomsnittet opptatt av interiør. Det falt dem aldri inn å leie en fagperson for å få hjelp til oppussingen.

– Det første vi så at vi ville gjøre, var å åpne opp mellom kjøkkenet og stuen, sier Hopkin.

I dag strekker det store allrommet seg over nesten hele det andre planet, fra kjøkkenet i den ene enden, til spisestuen og stuen i den andre enden.

– Med en åpen løsning kan de som jobber på kjøkkenet, fortsatt være med i det sosiale som skjer i stuen og spisestue.

Gulvene er originale og kalles Hollandsparkett. Da de rev veggene, oppdaget de at parketten også hadde holdt seg fint der veggene hadde stått.

– Vi fikk tips om å slipe og olje gulvet etter at vi hadde tatt ned veggene, for å få samme farge på parketten i hele rommet, sier Hopkin.

Alle vegger er hvitmalt med listfrie overganger i taket og rundt vinduene. Det skaper et særdeles rent uttrykk som kan forbindes med den litt senere modernismen.

OPPGRADERT Peisen er renovert. Nisjen til trekubber hadde en avrundet kant, som er rettet ut. Den har ellers fått et lag sement, for å dekke over den gamle nuppete overflaten.

UTSIKT Sofaen fra Slettvold er plassert midt i rommet for å ta inn utsikten fra vinduet. TV-en er hengt opp på veggen til venstre. Lampen over salongbordet er en Glo-Ball fra Flos.

BUDSJETTLØSNING

Hopkin oppdaget den norske kjøkkenprodusenten Ask og Eng på Instagram.

– Vi ville ha et kjøkken som ikke så så glatt ut, men hadde naturlige elementer. Vi falt veldig for bambusen og tre-stilen til Ask og Eng, sier Hopkin.

Ask og Eng drives av ekteparet Kine Ask og Kristoffer Eng. Fra et lite verksted i Drammen tilbyr de spesialdesignede kjøkkenløsninger, i det miljøvennlige materialet bambus. De gjør det meste selv, fra å tegne alle kjøkkenløsningene til å produsere flesteparten av elementene.

– Vi hadde et kjøkkenbudsjett som ikke tilsa en spesialbygd løsning, men med Ask og Eng kunne vi sette opp stammer fra Ikea, og få fronter i bambus, sier Hopkin.

De valgte en litt kostbar benkeplate i hvit Corian som går i ett med de hvite veggene. Armaturet heter Nivito, og ligner på Arne Jacobsens Vola-armatur, men er en rimeligere løsning. To Gras-lamper skyter ut fra de hvite veggene som to prosjektiler. Kjøkkenbenken strekker seg i en u-formasjon med en kjøkkenøy som vender ut mot spisestuen. Her har de plassert koketoppen. Viften er lagt i taket der takbjelken går. Det gjør at den nærmest forsvinner som en naturlig del av bjelken.

– Ved vasken har vi utsikt over byfjellene og Sandviken, mens vi fra koketoppen på kjøkkenøya kan se utover fjorden, sier Hopkin.

NATURUNDERHOLDNING

I stuen var de til å begynne med litt usikre på hva de skulle gjøre med møbleringen. Det var ikke et naturlig oppsett her inne, ingen endevegg å sette sofaen inntil. Da de prøvde å sette sofaen midt i rommet, falt alt på plass.

– Nå kan vi sitte i sofaen og se ut av vinduet. Det er som et gigantisk maleri som forandrer seg hele tiden.

TVen har de hengt på sideveggen, en løsning som gjør at de ikke ser like mye på TV som før. Peisen på den andre siden gav de en liten overhaling.

– Vi fjernet en bue over vedhyllen, og la på et lag med sement for å få vekk den nuppete overflaten, forklarer Hopkin.

LANDET

De er langt fra ferdige med å pusse opp hele huset. Men for en som er så glad i interiør som Tonje Hopkin, er innredning en prosess som uansett aldri tar slutt. Med tredje barnet på vei, trygt installert i drømmehuset i Bergen, koser hun seg med å oppdatere utviklingen på instagramkontoen @villagrung.

TIDSTYPISK Hopkin har hengt en Outline Wall Deco fra Ferm Living over sikringsskapet i gangen. Bildet er med på å fremheve tidsperioden til Grung-huset.

Nytt liv i Bergens-villa tegnet av Geir Grung

Familien Hopkin har fått gleden av å bo i et Grung-hus to ganger.