Fra arkitektur til litteratur: – Klart en forfatter av min type trenger en skrivestue!

Knut Faldbakken bruker den nye skrivestuen sin på Ridabu mest til å «kope». Det blir det romaner av.

Foto: Anne Bråtveit Tekst: Marianne Lie Berg

Forfattere er ofte nøye når det gjelder arbeidsplass. De leier arbeidsleiligheter, reiser utenlands i arbeidsperioder, eller innreder en egen «hule» i selve boligen.

– Jeg tenkte at det å bygge en skrivestue ville passe her hos oss. Jeg har skrevet på heltid i veldig mange år, og jeg har jobbet hjemme alltid, sier forfatter Knut Faldbakken, der han rusler rundt i hagen på Ridabu sammen med sin kone, Kirvil Haukelid.

I løpet av sin karriere har Knut Faldbakken publisert nærmere femti utgivelser, de fleste romaner. At han nærmer seg 80 år, ser ikke ut til å sette en stopper for vitaliteten.

– Jeg jobber jo på en måte hele tiden med å støpe virkeligheten, slik jeg oppfatter den, om i et litterært språk. Det er den grunnleggende drivkraften min. Jeg har få andre interesser, ingen hobbyer eller andre ting jeg heller ville drive med. Klart en forfatter av min type trenger en skrivestue!

Pensjonisttilværelse er et fjernt begrep i denne residensen. Både Faldbakken og konen Kirvil Haukelid jobber hjemmefra og er begge i full vigør.

Et helt liv

Etter å ha fartet rundt i Europa i ti år, der han skrev sine tidlige braksuksesser, som Sin mors hus (1969), Maude danser (1971), Insektsommer (1972) og Uår (1974-76), flyttet Faldbakken i 1977 tilbake til barndomsbyen Hamar.

Her hadde han snublet over en gammel husmannsplass med en romslig tomt på 4,8 mål.

– Stedet puster historie, mye av min egen historie også, farsslekten stammer fra et småbruk i Vallset. Dessuten var Enerstua ideelt beliggende i landlige omgivelser med utsikt ut over Mjøsa og «halve Hedmarken», og bare ti minutters kjøring fra byen, forklarer Faldbakken.

Knut Faldbakken bor på det som var en gammel husmannsplass fra 1850-tallet. ASAS Arkitektur har tegnet den nye skrivestuen som troner på fremsiden av tomten.

Den gamle husmannsstuen ble trang etter hvert som ungeflokken på fem vokste til, så det kom utvidelser.

Nå er boligen et konglomerat av ulike arkitektoniske stilarter. Det originale huset er et sjarmerende tømmerhus fra omkring 1850-tallet.

Faldbakken fikk bygget på en ny del på 1970-tallet, i den gangen moderne skandinavisk stil. I dag har Haukelid sitt møbeltapetsererverksted i underetasjen, mens forfatteren sitter i etasjen over og skriver.

– Når boligen skal være både familiehjem, arbeidsplass og tilby et inspirerende miljø, blir detaljer viktige. Jeg oppholder meg jo hjemme så å si hele tiden. Koronakarantene har absolutt ikke betydd noe for meg. At jeg ikke får klemme på folk blir jo litt tørt i lengden, men jeg har levd sånn som dette i over 50 år, ler Faldbakken.

Husmannsstuen er stemningsfullt innredet, og avslører at det bor en møbeltapetserer i huset med sans for bevaring av eldre gjenstander. Vinduet til høyre leder inn til skrivestuen.

Et prosjekt blir til

– Det som var foranledningen til prosjektet med skrivestuen, var at Knut skulle fylle 70 år. Han har alltid sagt at skulle man hatt et arbeidsrom, måtte det bli et med mye lys og utsikt, forteller Haukelid.

Hun kontaktet alle som var bedt i 70-årslag og forslo en felles presang; penger til forprosjekt for en skrivestue.

Haukelid hadde jobbet sammen med arkitekt Katrine Aursand på et utsmykningsprosjekt.

Det føltes naturlig å spørre om ikke hennes firma, ASAS Arkitektur, kunne ta på seg oppgaven å lage en skisse på hvordan en skrivestue kunne harmonere med de øvrige arkitektoniske stiltrekk i boligen. Det kunne de.

Her sitter forfatteren og «koper», mens han ruster seg til dagens dont. Bøker skrives ikke av seg selv, og Faldbakken følger en streng skriverutine med en skriveøkt om morgenen og en etter middag. Den store vindusveggen åpner opp hele huset til utsikten utover Hedmarken og Mjøsa. – Når du har sånne omgivelser, må du slippe dem inn, utbryter Faldbakken.

– Det å sette forfatteren inn i et drivhus var ikke et tema. Vi måtte få lukket det, samtidig som det skulle være åpnet ut mot de flotte omgivelsene. Med tidsepokene som allerede er representert her, ble det selvsagt at vi måtte planlegge med vår tids arkitektur, forklarer Aursand.

Hun viser frem de første tegningene fra 2011. Et rom på små tjue kvadratmeter har virkelig tatt tid, med utarbeidelse av alternative forslag, diskusjoner omkring konstruksjonsdetaljer, materialvalg, farger i forhold til innredning, og så videre.

– Kvalitet koster, konstaterer forfatteren.

– Ja, og så måtte det skrives noen bøker før vi kom ordentlig i gang, ler arkitekten.

Gjennomtenkt nisje

Tilbygget fremstår, ganske riktig, som et stilsikkert, moderne tilskudd på bygningskroppen. Det skrå taket holdes oppe av limtredragere som er hektet på den gamle fasaden med stålbeslag. Store vindusflater gir masse lys i taket og stående panel skaper ekstra romfølelse.

– Hvis jeg kunne skyte inn en vellykket detalj, er det den knapt meter brede avstanden mellom den gamle husfasaden og bakveggen på skrivestuen, sier Faldbakken.

I stedet for å koble skrivestuen direkte på bygget fra 1970, har arkitektene laget en nisje mellom de to bygningskroppene.

Det er videre lagt inn et vindu mot nisjen. Når det snør, regner, eller løvet daler ned og hoper seg opp i hjørnet, blir det en liten organisk skulptur i et utstillingsvindu.

– Det var viktig å skape dette mellomrommet, for slippe taket i det gamle, og la det nye få lov til å stå for seg selv, sier Aursand.

Den originale ytterveggen fra 1850-tallet er beholdt og utgjør bakveggen inne i skrivestuen. En fascinerende detalj som demonstrerer den historiske forbindelsen mellom husmannsstuen og det moderne arkitektoniske uttrykket.

– Det ble fort klart for oss at dette rommet ble mer enn et arbeidsrom. Lyset her inne løfter stemningen i hele huset. Det at gulvet ligger «på bakken», gir en unik følelse av kontakt med kulturlandskapet som omgir oss her, utbryter forfatteren fornøyd.

Å skrive er å leve

Lunsj serveres og Faldbakken er i sitt ess. Matlagingen er det stort sett han som står for, og det er blitt slik at det ofte er nettopp i skrivestuen den serveres.

– Vi kaller det vinterhagen. Det er ikke sånn at han skriver så mye her; det er her han sitter og «koper», sier Haukelid lurt.

Forfatteren forklarer, med et glimt i øyet, at det «å kope» er et bra uttrykk for en viktig del av den skapende prosessen.

– Det å ha et sted hvor du kan ta alle inntrykk inn, samtidig som du slipper tankene ut, tømmer deg, og samtidig blir «fylt» – det er antagelig det mer trendy folk kaller å meditere. Her på Hedmarken «koper» vi, om du er så heldig å ha et godt sted hvor du kjenner at du er i balanse, i harmoni med deg selv og omgivelsene. Dette rommet er et slikt sted, forklarer Faldbakken.

Den egentlige skrivestuen der alle ideer, tanker og inntrykk blir lagret på harddisken i en datamaskin, er gjemt innerst i huset, i et lite, trangt rom lukket for allmennheten. Her inne, mellom skjeve bokhyller og overfylte arbeidsbord, hersker et salig kaos av manuskriptbunker, pappesker med tidligere utgivelser og post-it lapper klistret opp på veggene.

For Faldbakken kom koronaen egentlig litt beleilig. Han har vært midt i innspurten til en ny roman denne våren, og alle restriksjonene har ført til færre distraksjoner og mindre press utenfra.

– Det er et ganske representativt inntrykk av mitt indre liv helt på slutten av et stort arbeid, sier Faldbakken.

Han er midt i å «lirke til et klimaks» i sin nyeste roman og røper at den skal ha en hovedperson som stammer. En krimbok, hvor hovedkonflikten er stamming, er et mildt sagt uvanlig opplegg. Faldbakken har alltid vært åpen om sin egen stamming og er en hyppig brukt kåsør i stammeforeningen.

– Arbeidet med romanen har tatt et år lenger enn jeg hadde planlagt. Måtte snu bunken før jul og tygge det igjennom en gang til. Jeg er snart i mål, og det beste nå, er at jeg vet hva jeg skal begynne på neste gang. Så lenge jeg har den dynamikken i gang, kan jeg fortsatt skrive. For meg betyr det å fortsette å leve, smiler den snart 80-årige forfatteren.

Han understreker at skrivestuen har hevet livskvaliteten flere hakk. Det menneskelige, så vel som det profesjonelle utbyttet han får her, er blitt uunnværlig.

– Uten at vi hadde planlagt det sånn, er dette rommet blitt husets hjerte. Alle besøkende trekkes hit. Jeg burde kanskje sette opp et skilt: «PRIVAT- KOPING PÅGÅR!» visse tider på dagen, ler Faldbakken.

Knut Faldbakken

Født 31. august 1941 i Oslo

Norsk forfatter og kritiker

Bor på Ridabu, en forstad til Hamar, med sin kone Kirvil Haukelid

Debuterte med Den grå regnbuen i 1967

Publisert nærmere 50 utgivelser, flesteparten romaner

Kjent for å sprenge grenser, hva gjelder tabubelagt tematikk, ved å belyse alt fra incest til pedofili og kjønnsroller

Har fem barn, deriblant regissør Stefan Faldbakken og billedkunstner og forfatter Matias Faldbakken.

Nyoppført skrivestue tegnet av ASAS Arkitektur