I langhuset ligger du vegg i vegg med bondens kuer
SJELDENT Langhuset ligger ved havgapet til Nordsjøen, i et området som er vernet på grunn av den store bestanddelen av fugler som klekker her. Den offentlige parkeringsplassen er lagt på baksiden av huset, skjermet for bukten.
Da bonden skulle bygget nytt fjøs til kuene sine, gav han noe tilbake til lokalsamfunnet. Det resulterte i Bedriftsutviklingsprisen fra Vest-Agder kommune.
De røffe vindkastene, og det stadig skiftende lyset, skaper en magisk stemning på Østhasselstrand på Lista. Her nede flyr det som er Norges største konsentrasjon av fugler og området har blitt en vernesone for fugl. Bebyggelsen strekker seg langt nedover, og som en avslutning mot stranden, ligger det som heter Langhuset. Her har bonden Knut Olaf Reiersen etablert en kombinasjon av et fuglekikkerlokale, to overnattingsenheter og et fjøs for seksten av kuene sine.
– Det er ideen om vern gjennom bruk. At folk skal forstå vernet når de bruker stedet, forklarer arkitekt Anders Eik Pilskog fra Stiv kuling arkitekter som har tegnet bygget.
OFFENTLIG Den ene delen av Langhuset utgjør et offentlig fuglekikkerlokale. Det er åpent for alle hver lørdag og i alle skoleferier fra soloppgang til solnedgang. Bonde Reiersen tar seg av alt vedlikehold av rommet med tilhørende toalettfasiliteter.
Det hele begynte med at bonden gav kommunen tillatelse til å la en én mil lang natursti krysse over deler av beitet hans. Der Langhuset ligger i dag, hadde Reiersen også et gammelt fjøs som var begynt å falle sammen.
– Jeg tenkte først at jeg bare skulle oppgradere fjøset, fordi kuene mine trengte et sted å være. Så for meg et helt enkelt fjøs med et lite krypinn. En slags fjøsleilighet uten innlagt vann eller noe. Men kommunen sa nei, de ville ha noe spesielt, forteller Knut Olaf Reiersen.
INVITERT De små rørene som stikker ut fra mønet, er designet for å lokke til seg de sjeldne Sandsvalene, og tilby dem en liten hotellovernatting. Når Bonden åpner grinden inn til kuene hver morgen, trasker de selv ut på jordet for å beite.
TRADISJONELT
Stiv kuling arkitekter var allerede invitert av kommunen til å tegne en områdeplan i tillegg til naturstien. Det var naturlig å inkludere låven i dette prosjektet.
– Det var en lengre prosess med en arbeidsgruppe, der Vest-Agder fylkeskommune, Farsund kommune, en brukergruppe og grunneier var involvert. Når vi landet på et bygg som kombinerte fjøsdrift, næring og offentlig formidling, fikk vi tillatelse, forklarer Eik Pilskog.
Den planlagte parkeringsplassen ble lagt bak huset og ble dermed skjermet for livet i viken. Den tradisjonelle låven, som Reiersen hadde forespeilet seg, ble en moderne vri på et tradisjonelt langhus.
– Tradisjonen med langhus er noe som antageligvis går tilbake til steinalderen, det å bygge bolig og låve sammen. Spesielt i værutsatte områder, som her på Lista, hvor det er lite trær og alltid har vært mangel på bygningsmaterialer. Ved å koble bolig og låve sammen, får man en yttervegg mindre, og de to enhetene varmer opp hverandre, forklarer Eik Pilskog.
Han legger til at du antageligvis finner tradisjonen over hele landet, men at det i innlandet utviklet seg en tradisjon med tun, blant annet fordi de hadde helt andre materialressurser. Langhustradisjonen er fortsatt levende på Lista og i Rogaland spesielt.
MODERNISERING Stiv Kuling har tegnet en moderne vri på et tradisjonelt langhus. Det er satt inn panoramavinduer foran de to leilighetene, mens fjøsdelen har fått tette skyvedører. Det er en køyeseng bak hver av takutspringene.
MODERNISERING
Langhuset til Reiersen ligger vendt mot fuglelivet og Nordsjøen. Vinduene forteller hvordan de tre delene er strukturert. Der panoramavinduene strekker seg fra gulv til tak i to retninger, ligger det offentlige fuglekikkerlokalet. Det er åpent for alle som vil varme seg litt og ta en titt på livet utenfor. Den andre enden av bygget har ingen vinduer, men store skyvedører som kan åpnes til kyrene. På enden vender en fjøsdør ut til jordet. I midten er det designet to snedige utleieenheter.
– Det var viktig for oss å beholde låvekonstruksjonen, samtidig som vi ønsket at alle takoppløftene skulle være en del av det arkitektoniske grepet, sier Eik Pilskog.
Hver av køyesengene, på de to sovesalene, er integrert i et av takoppløftene, som strekker seg bortover hele bredden av huset. Det indikerer at de to sovesalene strekker seg over fuglekikkerlokalet på den ene siden, og fjøset på den andre, som to gigantiske hemser. De som sover i de øverste køyene, ligger med hodet helt inntil vinduet, og sovner og våkner i ett med naturen.
– Vi ønsket også en interaksjon med kyrene. Når du sover i den største leiligheten, sover du på en måte sammen med kyrene. De rauter ikke noe særlig og sover på natten, men de klør seg på innredningen. Det er ikke et bråk som holder deg våken, men du registrerer at du ikke er alene, forteller Eik Pilskog.
EKTE Som besøkende, i en av de to leilighetene, er det en helt spesiell følelse å være så nær dyrene. Bonde Knut Olaf Reiersen kommer hver morgen og steller kyrne og de som vil kan hilse på dem. Han tilbyr også fersk upasteurisert melk.
KOSELIG Hver av de to utleieenhetene er enkelt innredet med store panoramavinduer. Rommene føles hjemmekoselige og utrolig stemningsfulle. Solen flommer inn gjennom vinduene og varmer opp det slipte betonggulvet.
UNIKT Sengene er tilpasset på mål i hvert av takutspringene og man føler man ligger med hodet ut av vinduet. Det er ganske spektakulært å sovne til en stjernebesatt himmel og våkne til et verneverdig fugleliv.
SELVGJORT
Hver av stuene i utleieleilighetene har panoramavinduer, med vinduskarmer som er innredet med sofamadrasser.
– Det er ganske spesielt å sitte her. Du føler nesten at du er ute. Det er aller beste er å være her når det er storm utenfor, sier Reiersen.
Innredningen er helt enkel med border og stoler fra Ikea og en liten kjøkkenbenk som har alt man trenger. Arkitektene gav innspill til bonden om interiørvalg, i tillegg til selve arkitekturprosjekteringen. Reiersen har så bygd det meste selv og har gjort det til sitt eget.
– Jeg husker jeg snekret hele julen for tre år siden. Det er høyt under taket her inne og store overflater som skulle paneles og males, humrer Reiersen og forteller at han har laget sengene av samme system som han har brukt til fjøsinnredningen.
Gulvet som strekker seg innover fra gangen er slipt betong. Kuene går på det samme betonggulvet, men de har ikke fått en slipt overflate.
– Solen står på gjennom de store vinduene og varmer opp betonggulvene, som holder på varmen gjennom dagen og natten. Dette sparer enormt på fyringsutgiftene, forklarer Eik Pilskog.
Utvendig er det lagt ubehandlet furu og aluminiumsbeslåtte profiler, som tåler en røff behandling.
– Bygget er veldig miljøvennlig. Det er også brukt trefiberisolasjon, som tiltrekker seg og avgir fuktighet, skyter Reiersen inn.
I mønet over fjøsdøren stikker det ute en rekke rør. Dette er et lite fuglehotell for de sjeldne Sandsvalene.
– Vi ønsker med dette prosjektet at man skal komme litt nærmere dyrene, og føle på at man som menneske faktisk er en del naturen og dyrene, ikke adskilt fra dem. Det er viktig i vår tid, avslutter Eik Pilskog.
UNIKT Sengene er tilpasset på mål i hvert av takutspringene og man føler man ligger med hodet ut av vinduet. Det er ganske spektakulært å sovne til en stjernebesatt himmel og våkne til et verneverdig fugleliv.
LANGHUSET
- Kombinert fuglekikkerlokale, utleieenhet og fjøs
- Ligger på Østhasselstrand, Lista
- Eies og drives av bonde Knut Olaf Reiersen
- Vant Bedriftsutviklingsprisen i Vest-Agder i 2019
- Fuglekikkerlokalet er åpent hver lørdag og i skoleferier fra soloppgang til solnedgang
- www.thelonghouseatlista.com
- Facebook: thelonghouseatlista