Hva skjer i hjernen når vi forelsker oss?

 

Tekst: Marianne Lie Berg

 

Julen 2004 ble den biologiske sosialantropologen Helen Fisher kontaktet av Match.com, USAs største datingportal på nettet. De ønsket å bruke hennes forskning til utvikling av en ny datingside, kalt Chemistry.com, for mennesker som søkte et langtidsforhold.

— Jeg svarte at jeg var antropolog og ikke psykolog. Men det virket ikke som om de brydde seg om det, sier Fisher og ler.

Etter en tenkepause slo det henne: Hva om hun ved hjelp av Match.com kunne finne svaret på hvorfor vi passer bedre sammen med den ene fremfor den andre? Det eneste man visste, var at vi tenderer til å tiltrekkes av mennesker med noenlunde samme sosiodemografiske bakgrunn.

— Jeg kunne ikke tro at biologien hadde overlatt en så viktig ting som partnervalg til tilfeldighetene, sier Fisher.

Hun begynte å lese genetikk og nevrovitenskap, og kom frem til at visse kjemikalier i hjernen synes å være knyttet til spesifikke personlighetstrekk: dopamin/noradrenalin, serotonin, testosteron og østrogen/oksytocin.

Fire personlighetstyper

Fisher brukte disse kjemikaliene som et utgangspunkt til å beskrive fire overordnede personlighetstyper som hun navnga. I en TED-prat i 2008 ga hun eksempler:

  • Richard Branson som er en typisk eventyrer (explorer) (dopamin): utforskende, optimistisk, uavhengig og impulsiv.

  • George Washington var en bygger (builder) (serotonin): konvensjonell, faktaorientert, logistisk intelligent og lojal.

  • Hillary Clinton er en sjef (testosteron): direkte, emosjonelt tilbakeholden, rangorientert og konkurrerende.

  • Bill Clinton er en forhandler (østrogen/oksytocin): sosialt tilpasset, ser det store bildet, er empatisk, diplomatisk intelligent.

Hvis jeg laget et spørreskjema som viser hvilke av disse personlighetstypene vi er, og la det ut på Chemistry.com, ville jeg kunne se hvem som tiltrekkes av hvem, tenkte hun.

Personlighetstesten Why Him? Why Her? gir poeng relatert til hver av de fire typene, men det er den typen du skårer høyest på, som avslører ditt hovedtemperament. Den nest høyeste poengsummen viser din sekundærtype.

Alle som melder seg inn på Chemistry.com, må svare på spørreskjemaet. Det er også lagt ut på nettet til fri bruk. Per dags dato har over 13 millioner mennesker fra 44 land svart.

Datamaterialet avslørte at eventyrer tenderer til å falle for eventyrer, bygger for bygger, mens sjef velger forhandler, og forhandler sjef.

— Jeg skårer høyest på eventyrer, sekundært på forhandler. Da jeg nylig begynte å date en ny mann, så jeg at han skåret høyt på bygger. Det får meg til å prøve enda litt hardere for å få det til, ler Helen Fisher.

Foto: Espen Grønli

Foto: Espen Grønli

Fant forelskelsen i hjernen

Helen Fisher er en av de fremste fors­kerne på kjærlighet og tiltrekning, med over 30 års studier på området. Hun er professor ved avdeling for antropologi på Rutgers University i New York, holder foredrag verden rundt og dukker stadig opp på TV-skjermen, i alt fra CNN News til Oprah Winfrey Show. Vitenskapelige artikler publiseres i et forrykende tempo, og hun har skrevet fem internasjonale bestselgere.

I 2003 satt Fisher i et mørkt rom på Albert Einstein College of Medicine i New York. Foran henne lyste fMRI-skanninger opp, de første bildene av hjernebarken til hodestups forelskede mennesker.

— Jeg følte det nesten som om jeg var transportert bakover i den menneskelige evolusjon, til det punktet da disse følelsene for første gang tente en gnist i den menneskelige bevissthet, sier Helen Fisher (70) på telefon fra New York.

Det viste seg at når vi går fra en nøytral tilstand til å bli minnet på våre kjære ved å se et bilde av dem, begynner blodet å strømme til det ventrale tegmentale området (VTA), og nucleus caudatus (NC). Dette er de samme områdene i hjernen som gir rus hvis vi tar kokain.

Forelskelse skaper en avhengighet

VTA er den primitive delen av hjernen, som ikke forholder seg til noen som helst form for rasjonell tenkning. Her er det celler som genererer dopamin, kroppens naturlige stimulantia. Når man blir forelsket, sender disse cellene dopamin til hjernens belønningssystem, som NC er en del av. Her styres også våre frivillige handlinger, vår hukommelse, søvn og sosiale adferd fra. Når disse to områdene aktiveres på samme tid - så PANG! Styrt av en vanvittig moti­vasjon og handlekraft gjør vi alt som står i vår makt for å oppnå det Fisher beskriver som den største gaven av alle, en partner for livet.

Oppdagelsene fikk henne til å hevde at forelskelse ikke er en følelse, men en kjemisk reaksjon i hjernen som utløser avhengighet lik den man kan få av narkotika.

— Jeg er overbevist om at det er en avhengighet, og det er selvsagt en helt vidunderlig avhengighet når det går bra, men grusom når det går dårlig, sier hun.

JessieWebster_Lifestyle_37.jpg

Ingen forskere interesserte seg for kjærligheten

Helen Fisher vokste opp på 1950- og 60-tallet. Hun hadde en enegget tvillingsøster, Lorna, og to andre søsken. Som barn flest sammenlignet de seg konstant med hverandre, og det ble åpenbart at hun og Lorna hadde mye mer lik smak, på alt fra lukter til mat, enn de andre søsknene.

— Men da jeg begynte på masternivå på universitetet, var oppfattelsen at hjernen var som en tom bøtte man fylte med egne opplevelser og erfaringer. Søsteren min og jeg hadde samme smak på et så detaljert nivå at det måtte ligge noe biologi der, tenkte jeg.

Fisher ble utdannet biologisk antropolog, en fagretning som ser på vår evolusjon, genetiske arv, tilpasningsevne og variasjon.

— Da jeg begynte med dette, var det ingen som var interessert i romantisk kjærlighet. Det ble ansett som noe overnaturlig, noe som ble beskrevet i litteraturen, poesien og filmen, mens sinne og depresjon ble sett på som kjemiske reaksjoner som trengte både forskning og behandling.

Handler om lyst, tiltrekning og til slutt tilhørighet

Ifølge Fisher har vi tre ulike hjernesystemer som blir aktivisert når vi parrer oss og reproduserer oss.

— Først er det sex, libido, lysten som får deg til å gå ut og lete etter en serie med potensielle partnere. Dette følges av tiltrekningen, det tidlige stadiet av romantisk kjærlighet, som gjør deg i stand til å fokusere all din energi på ett enkelt individ. Til slutt oppstår tilhørighet, som leder til et langtidsforhold.

De tre systemene virker i ulike kombinasjoner. Det er noen som har tilfeldig sex og blir forelsket, andre forelsker seg, og så har de sex, og noen kan være venner i lang tid før det utvikler seg til en romanse og sex.

— En dag kom jeg til å tenke på noe en venninne av meg nylig hadde sagt: «Noen ganger hater jeg mannen min, men jeg elsker ham likevel.» Det fikk meg til å tenke at hvis det er mulig å være forelsket og likevel hate en person, må det skje noe helt spesielt i hjernen som styrer disse vanvittige kreftene.

Foto: Kris Atomic

Nøkkelen til et lykkelig ekteskap handler om empati

Da hun sammen med professor og nevroforsker Lucy Brown, psykolog Art Aron og psykolog Bianca Acevedo skannet hjernen til 49 kvinner og menn — 21 som var stormende forelsket, 15 som nylig var blitt dumpet og 17 som hevdet å være forelsket etter et gjennomsnitt på 21 års ekteskap - fikk hun sine hypoteser bekreftet.

I alle de tre gruppene ble VTA og NC aktivert med påfølgende økning av dopamin-nivået.

Hos dem som hadde vært gift i 17 år, ble det også påvist aktivitet i et område som vekker empati, samt i en del av hjernen som gjør oss i stand til å overse negative sider ved den andre, i psykologien beskrevet som positiv illusjon.

Det viser seg at det ikke bare er mulig å være romantisk forelsket gjennom et langt forhold, men at nøkkelen til et lykkelig ekteskap ligger i en empatifølelse som gjør at vi kan sette den andres behov foran våre egne, og evnen til å overse irriterende sider ved den andre.

Funnene forklarer også hvorfor vi har så store problemer med å takle en avvisning. Med et skyhøyt dopaminnivå blir vi bare enda mer motivert til å overbevise den and­re om at «du elsker meg egentlig».

— Jeg vil at folk skal forstå hvor sterke disse kreftene faktisk er. Vi tror alltid at sex er en så stor drivkraft, men hvis du vil ha sex og blir avvist, går du ikke inn i en tilstand av bunnløs fortvilelse hvor du i ytterste konsekvens kan ende opp med å ta livet av deg selv eller andre, sier hun lakonisk.

Helen3(1).jpg

Tusenvis har lest artikkelen

Den 5. mars i år publiserte hun en artikkel i det amerikanske tidsskriftet Nautilus, Casual Sex May Be Improving America’s Marriages .

— I løpet av 24 timer hadde 40.000 lest artikkelen, innen tre dager hadde 100.000 lest den. Det kan se ut som om det tente en gnist i Amerika.

Artikkelen presenterer så langt den største undersøkelsen av single i Amerika gjort i samarbeid med Match.com. Her viser hun til at tilfeldig sex og "vennskap med fordeler" er akkurat det hjernen bestiller i jakten på den perfekte partner.

— All stimulering av genitaliene til kvinner og menn øker dopaminnivået i hjernen. Ved tilfeldig sex kan det økte dopaminnivået gjøre at vi tipper over til å føle romantisk forelskelse, sier Fisher.

Tilfeldig sex kan altså lede til et langt forhold. Problemet er den gamle skikken med å innlede et forhold med ekteskap. Ifølge Fishers siste funn er dette i ferd med å snu.

Stadig flere sing­le prøver en rekke sexpartnere, har "vennskap med fordeler" og tester ut opptil flere samboerskap før de gifter seg. Det gir hjernen tid til å henge med og utvik­le den tilhørigheten, empatien og positive illusjonen som skal til for at vi skal klare å holde ut med hverand­re resten av livet.