Bambus på Grünerløkka
Da Anja Marheim kom på visning i leiligheten på Grünerløkka, var det kjøkkenrommet hun falt for
– Jeg var egentlig på jakt etter en leilighet jeg ikke trengte pusse opp så mye, men jeg kunne ikke dy meg da jeg så kjøkkenet. Jeg er veldig glad i å lage mat, sier Anja Marheim.
Hun jobber som Forlagssjef i Bastion Forlag i Oslo. Leiligheten hun fant lå på Grünerløkka i Oslo. Bygården er en klassiske mursteinsgård fra slutten av 1800-tallet, med høyt under taket, stukkatur og litt skjeve vegger her og der.
MATERIALITET Marheim elsker å lage mat, og drømte om et kjøkken i bambus fra Ask og Eng da hun lette etter ny leilighet. Linjene i parketten følges opp av linjene på skapfrontene. Skuffene under benkeplaten er en meter og tjue centimeter brede.
EKSPANSJON
Arkitekt, og professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Espen Surnevik, forteller at Christianias industri hadde en voldsom vekst på 1800-tallet, noe som førte til stor tilflytting av arbeidskraft til hovedstaden.
– Det ledet til en boligboom mot slutten av 1800-tallet, som i stor grad ble drevet frem av private utbyggere. Grünerløkka ble anlagt med helhetlig planlagte gater, plasser og bykvartaler, etter forbilde fra moderne byplaner i Europa, sier Espen Surnevik.
Han trekker frem Rodeløkka som et motstykke, der arbeiderstrøkene var mer selvgrodde.
– De nye Grünerløkkagårdene representerte takhøyde, lys, luft og strukturerte fyringssystemer med kokskaminer i de fleste rom. Gårdene var som regel utsmykket med gipsstukkatur, og rosetter i leilighetenes mest representative rom.
FORSTØRRET Åpningen mellom kjøkkenet og stuen er utvidet, noe som slipper inn mer lys i begge rommene. Marheim har valgt listfrie kanter rundt døråpningen og vinduene, for å gi leiligheten et moderne tilsnitt. De gamle listene langs gulvet er beholdt.
OPPUSSNINGSOBJEKT
Leiligheten til Marheim ligger i fjerde etasje. Alt måtte pusses opp, fra bad og soverom til stuer og kjøkken.
– Fra før av var det mye strietapet som måtte sparkles og males, mens slitte vinduslister i hovedstue og kjøkken ble fjernet, for et renere uttrykk i stil med kjøkkenet, sier Marheim.
Alle vegger ble malt kritthvite, og istedenfor å legge ny parkett, valgte Marheim å slipe den gamle underlagsparketten.
– Grünerløkkagårdene ble bygget rimeligere enn for eksempel den parallelle Frogner-bebyggelsen. Mens alle veggene ble murt i tegl, ble dekkene laget som stubbleirefylte trebjelkelag. Som gulv ble det som regel benyttet gran som endelig gulv. I kontrast til dette, la man gjerne eikeparkett over grangulvene i de mer kostbare prosjektene vest i byen, forteller Surnevik.
“Mange forbinder bambus kun med den varianten du finner på Ikea, med de klassiske stripene. Men du kan få et mer stilrent uttrykk, og mer raffinerte overflater, ved å bruke komprimert bambus. ”
FAVORITTROM
Når man trer inn i stuen, trekkes blikket automatisk mot kjøkkenet. Her er den gamle døråpningen utvidet, og de to rommene føles som ett stort rom. Det er ikke vanskelig å skjønne at det var dette rommet Marheim falt for.
– Det gamle kjøkkenet hadde en annen oppbygning med blant annet høyskap på hver side av vinduet. Jeg tenkte først at jeg skulle følge samme løsning med det nye kjøkkenet, men Kristoffer hadde en annen idé.
Marheim vokste opp med Kristoffer Eng som er arkitekt, og nyoppstartet kjøkkenprodusenten, sammen med sin samboer Kine Ask.
– I stedet for å ha høyskap rundt vinduet, foreslo Kristoffer en lang kjøkkenbenk langs hele vindusveggen. Den ville slippe inn mye mer lys, samtidig som jeg kunne stå foran vinduet og se ut mens jeg laget mat, sier Marheim.
Benken er så mye som syv meter lang, og utsikten gjennom vinduet strekker seg over hustakene i det som heter Valdresgata på Grünerløkka. Mønsteret på frontene har en organisk, tilfeldig struktur.
– Mange forbinder bambus kun med den varianten du finner på Ikea, med de klassiske stripene. Men du kan få et mer stilrent uttrykk, og mer raffinerte overflater, ved å bruke komprimert bambus. I tillegg er det både veldig slitesterkt og miljøvennlig, sier Marheim.
DEKORATIVT Garderobeløsningen på soverommet utgjør en dekorativ effekt selv fra gangen. Her ute har Marheim fått lagt sorte fliser i et vakkert fiskebeinsmønster, som hun synes har noe nostalgisk ved seg.
UTFORDRENDE
Soverommet har noen odde vinkler som er typisk for tidsepoken. Det er grunt ved inngangspartiet, men utvider seg i retning av vindusveggen.
– Jeg lette lenge etter en løsning som ikke ruvet ut i rommet. De skjeve vinklene gjorde at det var vanskelig å plassere store skap her, sier Marheim.
Det ble til at Ask og Eng også tegnet en garderobeløsning i bambus som strekker seg langs bakveggen i takt med rommets linjer. Man kan tenke at det er upraktisk med en åpen garderobeløsning, men for Marheim er det perfekt.
“–Nå kan jeg bare ligge i sengen om morgenen, og titte bort på opphenget, for å se hva jeg skal ha på meg.”
KREATIVT BLIKK
Det er ikke tvil om at forlagssjefen er interessert i kunst og design. Overalt står det ulike designklassikere, som er nennsomt satt sammen med en rekke malerier og fotografier av blant annet Bjarne Bare, norsk-russiske Ivan Galuzin og Inga Sund Hofset.
– Det er moro å være med på å fremheve norske kunstnere, sier Marheim.
I ekstrastuen henger det en strek av Jan Groth som er nøye valgt ut. Marheim lar seg stadig fascinere av hvordan strekene til Groth kan sette en i forskjellige sinnsstemninger.
STREKENE Marheim samler på norsk kunst, og har en svakhet for strekene til Jan Groth. Hun tolker denne streken til å være leken.
“Valget stod til slutt mellom en strek som provoserte litt, en vakker, men litt dyster, og en som jeg fant leken og subtil. Jeg gikk til slutt for den lekne. ”