I Farsund kan byens innbyggere nyte et badeanlegg av de sjeldne
FRIHET Det var usikkert hvor på tomten badstuen skulle lande og den ble flyttet en del rundt både på tegnearket, og kommunens tomtekart, før den landet helt ytterst på odden. Det er sjelden man får en så sterk følelse av at skillet mellom ute og inne er visket vekk som man gjør her.
– Da vi flyttet hit hadde vi et ønske om å få til et helårsbad med sauna. Et rom der folk kunne sitte inne og nyte utsikten til hard sjø, og kanskje en sel, hvis de var heldige. Folk flest likte ideen, men det var en utfordring å få det godkjent, sier arkitekt Jan Gunnar Skjeldsøy fra Stiv kuling arkitekter.
Han sitter sammen med kollega Anders Eik Pilskog i et gammelt butikklokale på stedet der Eilert Sundt, den norske samfunnsvitenskapens far, vokste opp. En kompis i pappaperm stikker hodet inn og spør om de har tid til en kaffe. Det er ikke store viraken i den lille sørlandsbyen en tilfeldig torsdag. Det er nå syv år siden de to arkitektene tok skrittet ut, og vinket farvel til et hipt liv på Grünerløkka i Oslo.
FELLESSKAP Farsund Badehus består av et stupetårn pluss garderobebygg, flere rekker med gamle båthus og den nye saunaen. Stedet drives av en frivillig organisasjon som kaller seg Badehusets venner. Stedet er utrolig populært blant byens innbyggere og brukes daglig.
KJÆRLIGHETSVISA
– Det begynte egentlig med damer. Det ble slutt med en kjæreste jeg hadde som gjorde at jeg ble husløs, sier Skjeldsøy.
Stiv kuling leide den gangen et lagerlokale på Grünerløkka, og Skjeldsøy flyttet likeså godt inn på kontoret. Mens han bodde der, meddelte kompanjong Eyvind Øgar, at han ville flytte tilbake til hjembygda Sogndal.
– Det føltes med ett ikke så kult å bli boende på kontoret uten noen kollegaer, ler Skjeldsøy.
Tilfeldighetene skulle ha det til at han på samme tid arvet et gammel hus av besteforeldrene sine, som lå midt i Farsund.
– Jeg hadde tenkt tanken å flytte hjem igjen en gang, men det føltes skremmende å flytte fra en urban situasjon, til et fullt innredet hus i en stille sørlandsby.
MINIMALISTISK Badstuen er kledd med vestlandspanel av delvis karbonisert kjerneved som får en spettet overflate med en brent, grålig patina. En skyvedør på hver side er dekket med kobber og leder inn til en svalgang der dusjen og teknisk rom ligger til høyre og badstuen til venstre.
TO FILIALER
Eik Pilskog var ikke en del av Stiv kuling på det tidspunktet, men var en kompis fra studietiden på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Da han proklamerte at han godt kunne tenke seg å flytte til Farsund sammen med Skjeldsøy, var det gjort.
– Jeg fikk også kjæreste rett før vi skulle sette oss på toget, hun ble også med på lykke og fromme, humrer Skjeldsøy fornøyd.
Stiv kuling hadde med ett fått to filialer, en i Sogndal og en i Farsund.
– Kjæresten min overtok etter hvert tannlegekontoret i byen, og vi har fått en datter. Anders har kjøpt seg et gammelt hus på Borhaug, og han har også fått seg familie.
ÅPENBARING Badstuen består av ett stort rom som er kledd i furupanel og enkelt innredet. Døren innerst leder til en liten saltvannskulp. Glasset i vinduet er 45 millimeter tykt og beregnet for å stå imot kraftige stormer. Når været er som hardest står sjøspruten oppover vindusveggen.
OFFENTLIG RENHOLD
Det er en kort spasertur fra kontoret ned til bryggekanten. Atmosfæren ved kaia er nesten litt magisk. Flere rekker med gamle båthus gir stedet autensitet. Vannet er klart og avslører tang og tare i vannkanten. Et gammelt stupetårn stikker opp vegg i vegg med den nye badstuen.
– Det er ikke bare, bare å flytte hjem igjen som arkitekt. Du må ofte påta deg flere roller. Vi føler vi i enkelte tilfeller opptrer som formidlere, historiefortellere og til tider vernemyndighet. I tillegg til den mer tradisjonelle arkitektrollen, sier Skjeldsøy.
Han begynner å fortelle om den gamle tradisjonen med badeanlegg langs kysten. I Farsund lå badehuset først lenger inne i byen, rundt 1890. På 1930-tallet ble det flyttet ut på odden, der vannet var renere. Her ble det bygget garderober og båthus. På 1950-tallet ble det satt opp et vakkert stupetårn i tråd med datidens funksjonalistiske ideer.
– Folk fikk mer fritid etter krigen, og badeanleggene ble bygget opp som fritidssted. Det var egne herre-, dame- og gymnastikkdager. Det samme skjedde rundt Oslo, med Ingierstrand bad og Hvalstrand bad, som hadde over hundre tusen besøkende i året.
KAFKAPROSESS
Stiv kuling begynte den møysommelige prosessen med å få badstuideen godkjent av kommunen. Planen var å bruke prosjektet som et studentprosjekt i samarbeid med AHO. På masternivå får studenter i oppgave å tegne noe de selv skal bygge. Badstuen var et ideelt prosjekt i så henseende. Det skulle imidlertid bli mange møter rundt eierskap og drift, før en eneste student kunne involveres.
– Vi måtte gå mange runder. Badstuen lå i et verneverdig båthusmiljø. Brannkrav, og en bruksendring av området, var begge utfordrende å få til. Mange mener mye på små steder, på både godt og vondt. Vi fikk mange klapp på skulderen, og noen kommentarer av det mer konservative slaget. Vi ble minnet litt på at vi hadde flyttet fra Oslo, kan man si.
Det var Farsund kommune som eide eiendommen. De kom, etter en lang prosess, frem til at det var best å skille ut en egen festetomt til badstuen. På den måten slapp de ansvar for drift og vedlikehold. Det ble overlatt til en frivillig forening som kalte seg for Badehusets venner.
– Mye av jobben, i påvente av at prosjektet skulle bli godkjent, bestod i å holde liv i foreningen. Den var i ferd med å legges ned flere ganger i løpet av de årene, sier Skjeldsøy.
FELLESSKAP Jan Gunnar Skjeldsøy (t.v.) og Anders Eik Pilskog flyttet fra Oslo til Farsund og etablerte Stiv kullings Farsund-kontor. De har begge forkjærlighet for naturen og stedet de arbeider. Ved siden av badstuen har de tegnet hytter, eneboliger og overnattingssteder langs hele regionen.
FORLØSNING
Rundt påsketider 2014 tok Stiv kuling sjansen, og innlemmet badstuen i en workshop med studenter fra AHO. Studentene tegnet en badstu med store vinduer ut mot havet. Materialene var enkle, men skulle gro seg til i møte med de værharde omgivelsene. Året etter kom godkjenningen fra kommunen. Det var seks år etter at Stiv kuling hadde tatt det første initiativet. Studentene hadde for lengst reist hjem til Oslo, men kom ned igjen for bygge badstuen sommeren 2015.
– Været var helt fantastisk den sommeren. De bygget og svømte og bygget og svømte. Det var som å være i paradis, sier Skjeldsøy.
Utrolig nok klarte de å sette opp badstuen i løpet av ni dager. Det var kun litt dramatikk rundt leveringen av de to store varmeovnene, som ble installert en time før åpningen. Foreningen har vært i full vigør siden.
– Det er foreningen som tar seg av vedlikeholdet av badstuen. En saltvannskulp inne i bygget må for eksempel jevnlig tømmes og rengjøres. Vannet pumpes opp fra fjorden lenger ute, og sirkulerer gjennom kulpen. Er innholdet av morild høyt, kan man se at det glimrer i nattemørket inne i kulpen, forteller Skjeldsøy.
Badehusets venner har en egen bookingliste som avslører at badstuen brukes flittig av byens innbyggere, fra enkeltpersoner til idrettslag og firmaer. Den er også åpen for gjennomreisende.
HISTORISK De gamle båthusene sammen med stupetårnet og den nye saunaen utgjør et maritimt miljø med røtter langt tilbake.
TILLITTSVEKKENDE
Stiv kuling har siden den gangen bygget en rekke hytter og eneboliger i hele regionen. Oppdrag de etter all sannsynlighet ikke ville fått, hvis de hadde blitt boende i Oslo. De har en egen forkjærlighet for stedets historikk, og mener at Lista er en undervurdert naturperle, som de er engasjert i å bevare.
– Vi prøver etter beste evne å tenke bærekraftige, sunne rom, og vi er ikke redde for å si hva vi mener i det offentlige rom, sier Skjeldsøy.
De siste årene har de blitt parodiert i den årlige kavalkaden i byen, som tar opp det som har skjedd politisk og byutviklingsmessig.
– Det tar vi som en suksess. www.stivkuling.no
TAKKNEMLIG En plakett er lagt inn som et panelbord på den ene siden som en hedersmarkering med oppramsing av alle de frivillige som har vært med på å realisere prosjektet.