Inspirert av Tove Janssons univers, har Espen Surnevik tegnet hytter som balanserer åtte meter over bakken.
NATTEMØRKET Hvis man ankommer på kveldstid dukker PAN1 opp som et lysende element i det ellers snøkledde skoglandskapet.
PAN-hyttene ligger to timers kjøretur fra hovedstaden, rett over grensen fra Värmland i Sverige. Landskapet er flatt og åpent, før Finnskogen begynner å tette seg til. De siste kilometerne humper av sted på en bred kjerrevei. Velger man ankomst etter mørkets frembrudd, er det lett å la seg bergta av den trolske stemningen. Trærne står tett, og det oppleves nærmest som en åpenbaring når den første PAN-hytta plutselig skimtes mellom tretoppene. Etter hvert som man kommer nærmere, ser man at hyttene ikke er bygget oppe i tretoppene, men balanserer på et understell av stål.
OPPOVER En vindeltrapp er opplyst med lamper, og forbereder gjester på ferden opp til tretoppene.
– Det begynte med en drømmehenvendelse på mail. Kristian og Christine hadde vært og sett kirken jeg har tegnet i Våler, og spurte om jeg var interessert i å være med på å utvikle noe for dem, sier arkitekt Espen Surnevik.
Ekteparet, Kristian Rostad og Christine Mowinckel, overtok Østby gård ved Gjesåssjøen i Finnskogen, for fem år siden. De flyttet fra et hektisk liv, som henholdsvis journalist og skuespiller i Oslo, med nye vyer for gårdsdrift på Finnskogen.
– Vi tenkte nok litt utradisjonelt i det ellers så tradisjonelle landbruket her. Vi ville gjøre det vi syntes var gøy, ikke bare det alle andre hadde gjort, sier en sprudlende Christine Mowinckel.
Etter å ha forpaktet bort jorden, begynte de for to år siden å tenke på mulighetene for å drive med utleie av tretopphytter.
– Vi var på jakt etter arkitektur som var annerledes og original, innenfor dette konseptet. Da vi så Våler kirke syntes vi den var fantastisk, sier Mowinckel.
– Det har vært en spesiell oppgave med Våler kirke. Den har ført til alt jeg har holdt på med etterpå, sier arkitekten og referer til nye Østre Porsgrunn kirke som er under oppføring, et nylig ferdigstilt sommersted på Jæren, og de nye PAN-hyttene.
Våler kirke fikk Statens byggeskikkpris i 2016. PAN-hyttene har tatt av i sosiale medier, med over 250 000 treff på instagram, i det det første bildet ble lagt ut.
SVEVENDE Hyttene er hevet åtte meter over bakken, og befinner seg på høyde med de omkringliggende tretoppene. Med tente lys innvendig, fremstår konstruksjonen som et varmt og innbydende rede i den tette skogen.
SKOGENS MAGI
– Kristian og Christine ville ha noe som skulle drøfte særtrekkene til Finnskogen, og ikke bare være en designting satt ut i skogen. Jeg visste til å begynne med ikke hva jeg skulle gjøre. Fikk en slags skrivesperre. Det gikk i det hele tatt noen måneder før jeg begynte å få ideer på hva dette kunne bli, sier arkitekten.
Finnskogen har vært litt stemoderlig behandlet i den norske historien, men det er i ferd med å snu. Nye kulturtiltak dukker stadig opp. Staten utlyste nylig en konkurranse om et nytt Skogfinsk museum. Det skal ta for seg historiene om finnene som trakk inn over norskegrensen på 1700-tallet. Finnene lette den gangen etter jobb, og fant store skogbruksarealer som lå brakk. De etablerte seg rundt i skogen, og det er fortsatt spor etter den finske kulturen i området.
– Jeg prøvde å ta innover meg hva disse skogene er. Jeg er jo fra Vestlandet, Jæren, der det nesten ikke finnes et tre, og alt er horisontalt, rullestein og hav. Finnskogen er det motsatte. Den tette skogen hvor du aldri kan se ut.
SKRÅSTILT Fra inngangspartiet ligger stuedelen inn til venstre. Tretoppene reiser seg som et massivt veggmaleri. En lem kan vippes ut fra skråveggen. Her kan man bruke en av madrassene fra sofaen til å re opp en ekstraseng.
MUMMIDALEN
Surnevik begynte å gruble over de følelsene mennesker har til skogen. Hvordan den på samme tid kan fremstå som både skremmende og beskyttende.
– Da jeg begynte å gå lenger inn i det, kom jeg på at dette er det Tove Jansson har jobbet med et helt liv, gjennom Mummidalen og hele sitt mytologiske, finske skogsunivers.
Han trekker frem telefonen og viser et av Tove Janssons utallige illustrasjoner av en nattemørk skog, med en opplyst liten hytte. Mummitrollet står og smiler på dørterskelen.
– Tove Jansson drøfter denne mørke skogen, individet og det kultiverte. Dette borgerlige huset med gjerder, stakitter, tak, spir og lys, som står som et slags sivilisasjonsfyr inne i den skumle, store skogen.
For Surnevik ble denne verdenen et bilde på hvordan man i vår tid har mistet mye av forholdet til naturen og det mytologiske, og stadig henfaller til teknologien som løsningen, og redningen på alt.
– Tanken først var å lage noe i tre, som ville bli en del av naturen. Men etter å ha jobbet med Tove Janssons ideer, ble det nesten motsatt. Jeg måtte lage noe som var i kontrast til naturen. Noe som kunne bli dette menneskeskapte, intellektuelle objektet. Som er satt ut i det store udefinerte naturrommet.
PREPOSISJONER
Det ble vurdert å bygge hyttene i tretoppene, men etter å ha konferert med en sivilagronom fra landbrukshøgskolen, gikk de vekk fra den løsningen.
– Trær vokser ujevnt, og man kan risikere at det ene treet vokser fortere enn det andre. Det kan føre til at hele hytta blir skjev. Trær svinger også i takt med vinden, noe som kan gjøre hytta ustabil. Det er heller ikke sundt for trærne å ha fremmedelementer festet til seg, forklarer Surnevik.
Løsningen ble å designe en selvstendig konstruksjon. Trygt plantet med fire ben på bakken, men med huset hevet åtte meter opp i luften.
– Effekten er den samme. Du føler du er i et tre, og får den barnslige, lekende følelsen av å gå opp i noe. Det er spennende i seg selv å bevege seg opp og ned, inn og ut.
Surnevik kaller dette arkitekturens preposisjoner. Hvordan man beveger seg i forhold til en bygning. I møte med PAN-hyttene er det nettopp disse preposisjonene som gjør seg gjeldende. Det å snirkle seg opp vindeltrappen, balansere over broen, og så tre inn i hytta. Vel innenfor er man hele tiden konfrontert med enten å være foran vinduene, under skråtaket, foran peisen, eller under hemsen.
– Det handler om å dyrke mest mulig preposisjoner. Det er noe av det som går igjen i min arkitektur.
ETASJER En trapp leder opp til hemsen som er hyttas hovedsoverom. Vedovnen fra Jøtul fyres enkelt opp, og er uvurderlig innslag i en hytte som dette. På kveldstid kan man sitte trygt på innsiden av de store vinduene og nyte flammene fra peisen.
SVEVENDE Helt oppe i mønet er det installert en dobbeltseng. Her våkner man til himmelrommet utenfor. Sengetrekket heter Cecilie og er fra Høie.
TREKANTFORMEN
Hyttene har den klassiske trekantformen. En boks i midten utgjør våtromskjernen. På toppen er det et hemssoverom. På den ene siden ligger kjøkkenet med tilhørende spisebord og en sofabenk. På den andre er det innredet til stue med peisovn og sofa.
– I dette tilfellet har det vært litt som å bygge en seilbåt eller campingvogn. Alt måtte kunne felles inn og ut, og brukes på flere måter.
Det er plass til seks stykker på de knappe førti kvadratmeterne. Begge sofaene kan res opp til senger, og det er bygget inn to ekstra senger som kan vippes ut fra skråveggene. Surnevik understreker at et flatt tak med rette vegger ville gitt større romfølelse, men man ville mistet den intime, beskyttende følelsen skråtaket skaper.
– Når en konstruksjon er trekantet vil den bli hundre prosent stiv. Og så får man dette spennende romforløpet, med den lille mesaninen, og den veldig store takhøyden. Det er fem og en halv meter under taket i disse to stuene. Selv om rommene er ganske små, opplever du en voldsom høyde.
Det spisse taket sørger også for at snøen sklir av, før den får sjansen til å legge seg. Et flatt tak, med et snøfall på to en halv meter, ville ikke kunne ha et så spinkelt understell.
SKIPSDESIGN Kjøkkenet er integrert i boksen i midten, med en helsort innredning som føles delikat og moderne. Det er lite, men har alle nødvendige fasiliteter for å kokkelere større og mindre måltider. Sort er en av naturens farger og gjør seg sammen med en skjærefjøl fra Eva Solo, keramikk-kopper fra Granit og en Edge-keramikkbolle og trebestikk fra Skagerak.
DESIGNET Ved siden av kjøkkenet er det integrert et vaskeskap med plass til langkost og støvsuger. Trekrakken er en serie designet av arkitekten og hytteeierne sammen. De kommer i produksjon.
SLANKE BEN
Surnevik valgte å samarbeide med ingeniør Finn Erik Nilsen, for å realisere understellet. Dette er mannen som, blant annet, har hjulpet den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor, å realisere Sinkmuseet i Almannajuvet.
– Det ville vært vanskelig å realisere en konstruksjon som dette, uten å ha med en ingeniør av hans kaliber. Han er over 70 år. Der andre ingeniører sier nei, vi få det ikke til, vi må gjøre beina kraftigere. Der kan Finn Erik Nilsen være med på å få det så fragilt som man som arkitekt ønsker at det skal være.
Trekantformen til selve hytta gjenspeiler seg nedover i hele understellet. Surnevik understreker at det ikke er et design av en fri form, men en struktur.
– Det er ingeniørens oppgave at hyttene faktisk skal tåle en orkan. Vi kan ikke risikere at de blåser over ende. Det du ikke ser, er at de fire stålbeina fortsetter seks meter ned i fjellet, for å få hyttene til å henge hundre prosent fast.
Et femte stålrør skyter ned fra konstruksjonen. Det viser seg å være satt av til vann og kloakk. Strøm opp vann går opp, mens avløp går rett ned.
–Mye av kostnaden for byggherren har vært infrastruktur, som vei helt frem, strøm og vann. Men nå er den investeringen gjort. Hvis det blir en suksess med utleie, kan de bygge flere hytter.
FAKTA ESPEN SURNEVIK:
· Født 1973.
· Studert arkitektur i Bergen og Venezia.
· Uteksaminert fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) i 2000.
· Stiftet eget arkitektkontor i Oslo i 2012.
· Ansatt som professor ved Institutt for Arkitektur ved Arkitekthøgskolen i Oslo.
· Vant Statens byggeskikkpris for Våler Kirke i 2016.
· Vant konkurransen om designet av Østre Porsgrunn kirke 26. juni 2015. Kirken er under oppføring.
· Ferdigstilte PAN-hyttene høsten 2018.
FAKTA PAN:
· Tretopphytter tegnet av Espen Surnevik.
· Eies av ekteparet Kristian Rostad og Christine Mowinckel, som driver Østby gård ved Gjesåssjøen.
· Påbegynt 2016, ferdigstilt høsten 2018.
· Består av to hytter på 40 m2 som står på et understell av stål 8 meter over bakken.
· 6 sengeplasser i hver av hyttene, med fasiliteter som innlagt vann og strøm.
· Fått massiv oppmerksomhet i sosiale medier med 250 000 treff på en side på instagram.