Japansk tilsnitt i leilighet på St. Hanshaugen
Costume-redaktør Kine B. Hartz VAR IKKE I TVIL OM AT DETTE VAR RIKTIG LEILIGHET
– Det var typisk Oslo-visning. Fire hundre på visning, og over sytti som satte seg på liste, sier Kine B. Hartz, sjefredaktør for Costume.
Ett år tidligere hadde hun og ektemannen Ben Powell flyttet fra Washington DC og etablert seg henholdsvis i Oslo, der Hartz jobbet, og London der Powell jobbet. I Washington hadde familien bodd i et townhouse, og det fristet med en større leilighet enn den de først fikk tak i på St. Hanshaugen. Men ettersom St. Hanshaugen er ett av de mer populære områdene i byen, skulle det ta ett år før den riktige leiligheten dukket opp. Da handlet det om å ta sats og hoppe.
– Jeg kjøpte den mens mannen min var på et møte i Frankfurt. Han fikk en telefon, da han kom ut fra møtet, om at jeg hadde kjøpt en altfor dyr leilighet, sier Hartz og ler godt.
SOSIAL SONE Kine B. Hartz liker å ha store familieselskaper. Det store spiserommet har en blanding av skandinaviske klassikere og noen japanske Den lille Butterfly-krakken i valnøtt er designet av japanske Sori Yanagi for Vitra. Både Hartz og ektemannen har en svakhet for Japansk design. Bordet og spisestuestolene er designet av Hans. J. Wegner og produseres av Carl Hansen & Sønn. Taklampen er fra RUBN og den
PRAKTISK Da de skulle etablere et ekstra bad i leiligheten, måtte de ha fall til sluk. Interiørarkitekt og designer Renate Alexandersen løste det med å tegne inn et ekstra nivå i form av en liten platting. Det er satt inn en bokhylle der det tidligere var en døråpning. Sitteputen er laget på mål. Te-settet er fra Houz i Oslo.
BEHOV FOR HJELP
Leiligheten var 140 kvadratmeter, og lå i en klassisk bygård fra slutten av 1800-tallet, med stukkatur og høyt under taket. Det var ikke gjort noe der siden 1970-tallet, og var uten tvil et oppussingsobjekt.
– Vi hadde bodd mange steder, Tokyo, London og Washington, men hadde aldri totalrenovert og etablert oss som mange andre på vår alder, sier Hartz.
Ikke bare det, Hartz innså at hun kom til å være alene om oppussingen, fordi ektemannen på den tiden bodde og jobbet i London.
– Jeg så med en gang at jeg måtte ha hjelp, og fikk med meg Mellbye Arkitektur og Alex Ark på befaring.
De laget to løsninger, en ambisiøs og en ikke så ambisiøs. Hartz gikk uten å blunke for den mest ambisiøse.
– Jeg tenkte at skal jeg først gjøre en total forvandling, kan jeg like gjerne gjøre det ordentlig, sier Hartz.
ROMLØSNING
Leiligheten hadde en klassisk inndeling med store hovedrom vendt ut mot balkongen, mens soverommene og kjøkkenet lå bak i leiligheten.
– Et grep vi gjorde, var å åpne opp mellom gangen og stua. Det gjør at man umiddelbart ser den flotte utsikten når man kommer inn i leiligheten, sier interiørarkitekt og designer Renate Alexandersen som driver Alex Ark.
Kjøkkenet ble flyttet til den ene av de to store stuene, som har store vinduer ut mot en storslått utsikt.
– Det ble viktig for oss å skape en stor oppholdssone. Jeg har en stor familie, bare de nærmeste teller fjorten stykker. Drømmen var å kunne ha dem alle på middag uten problemer, sier Hartz.
KLASSISK Kjøkkenet er flyttet til en av de store stuene, med innredning i bambus fra Ask og Eng.
SØKNADSPLIKT
Den ambisiøse planen innebar ikke bare å flyttet kjøkkenet fra den ene enden av leiligheten til den andre, men også å bygge et ekstra bad. Det er store grep i en leilighet fra denne tidsepoken.
– Vi hadde både statistiker og ingeniør inne, og vi måtte søke Plan- og bygningsetaten om godkjenning av planene, sier Alexandersen.
Interiørarkitekten understreker at det kan være lurt å engasjere en ekstern person til å ta seg av denne typen søknader, når man skal gå i gang med såpass store endringer i en bolig. Men det er kun relevant i leilighetsbygg, ikke i eneboliger.
LANGSTRAKT Kjøkkenbenken strekker seg cirka fire meter bortover uten overskap. Det gir en ekstremt luftig følelse i rommet. Takpendelen er fra New Works, stålampen fra Flos.
BAMBUS Kine B. Hartz oppdaget den norske kjøkkenprodusenten Ask og Eng på Instagram, og falt for deres innredninger i bambus. Her er det brukt standardmoduler, som er en rimeligere løsning, enn å få skapene produsert etter mål.
ROMLIG LØFT
For å få til et ekstra bad, måtte de skape en situasjon, der de kunne få fall mot sluk.
– Vi koblet oss til det opprinnelige sluket. Det er derfor vi har laget platået i stuen. Det har en funksjon. Det er hevet for å trekke rør, og få fall til eksisterende soilrør, forklarer Alexandersen.
Hun understreker at det, for henne som fagperson, er viktig å løse denne typen utfordringer på en måte som gir et romlig løft. Det lille platået har noe utpreget Japansk over seg. Her står det en LP-spiller og det er lagt ut noen minimalistiske puter.
– På venstre side var det en dør, der har vi satt inn en bokhylle. Barna bruker platået til å høre på plater og lese tegneserier. Det får rommet til å leve på flere måter, sier Alexandersen.
Hartz og ektemannen var ikke tvil om at de ønsket seg et skandinavisk hjem, men oppholdet i Tokyo hadde også satt sitt preg.
– Ben snakker japansk, og er opptatt av den japanske estetikken. Noen stilarter passer best i de landene de er, men det japanske går utrolig godt til det skandinaviske, sier Hartz.
NERDEFASE
Både kjøkken og baderomsinnredningen er fra den norske produsenten Ask og Eng. De har spesialisert seg på å lage innredninger i bambus med et overordnet bærekraftig formål.
– Uttrykket til Ask og Eng har også noe veldig japansk over seg. Da jeg fant det på Instagram falt alt på plass sier Hatz.
Hun innrømmer at hun i oppussingsfasen ble transformert til en slags interiørfreak.
– Jeg ble en sånn nerd. Spurte alle interiørfolk jeg kjenner, og var en pest og en plage. Sendte bilder, og snakket om leiligheten i tide og utide.
Hun ler godt, og forteller at hun heldigvis har masse venninner og kollegaer som faktisk jobber med design, som stylist og fotograf Line Dammen, Cecilie Molvær Jørgensen, redaktør i Bo Bedre og Live Brekke, redaktør i Elle Decoration. De var mer enn behjelpelige og kom med masse gode tips. Og der Hartz plukket ut inventar, tilpasset Alexandersen løsningene i de ulike rommene.
FORSTØRRET Baderommet er ikke på mer enn seks kvadratmeter. Ved å dele det opp i to nivåer, virker det større enn det er.
DELT LØSNING
Selv om de bygget et nytt bad, var rommet de hadde til rådighet kun på seks kvadratmeter. Det er delt opp i to nivåer, på grunn av rørene som går under gulvet. Det er faktisk også med på å gi en følelse av at rommet er større enn det er.
– Det å skille dusj og badekar, fra vask og servant, gir en romlig effekt. Jeg har også tegnet vaskeskapet som Ask og Eng produserte på bestilling, sier Alexandersen
Til kjøkkenet ble det brukt standardmodulene til Ask og Eng, men her fikk bambusfrontene en annen fargebehandling.
BESTILLING Renate Alexandersen har tegnet inn et veggskap med speil med en speillampe fra Areti. Benkeplaten og servanten er laget av Corian. Armaturet heter Vola, og ble designet av Arne Jacobsen i 1968.
ARVET Det eneste Hartz visste at hun skulle ha på soverommet, var de to gamle nattbordene, hun hadde arvet. De fremstår som to treskulpturer ved siden av den fargesprakende sengen. Nattbordslampen er fra Foscarini.
EKSTRA OPPHOLDSROM
Når det gjaldt soverommet spurte Hartz seg selv, hva hun ville ha, når alle muligheter var åpne. Når rommet var som et blankt ark.
– Jeg hadde to nattbord i mørk mahogni som jeg hadde arvet etter morfaren min. Jeg ville gjerne ha en vakker seng som ga litt hotellfølelsen, og som passe til disse nattbordene. Det skulle være en seng som kunne ha vært der for hundre år siden, men som føltes ny og relevant designmessig i dag, sier hun.
Enden på visa ble at Alexandersen designet en seng til Hartz, som hun fikk velge stoffet til. Hartz jobber med mote og er ikke redd for farger, og gikk for et velurstoff i mint.
– Jeg designet sengen litt som en sofa eller lenestol, for å skape en slags privat stue, sier Alexandersen.
Hartz husker hun var ekstra spent på resultatet da sengen var ferdig bygget.
– Tenk om jeg ikke likte den. Det ville blitt litt drama. Men da jeg så den ble jeg helt over meg. Den er fantastisk.
Sengen utgjør et møbel i seg selv, og er med på å gjøre soverommet til det ekstra oppholdsrommet Hartz ønsket seg.
Til veggene på soverommet har Alexandersen plukket ut en antikk hvit-farge med et lyst grønnskjær, som henter opp lyset fra vinduene. Skapene består av Ikea skrog med nye skapdører. De er malt i samme farge som veggen for å gå mest mulig i ett med bakgrunnen.
TON I TON Skapskrogene er fra Ikea, men frontene er laget på bestilling. De er malt i samme farge som veggen, for å gå mest mulig i ett med bakgrunnen. Veggfargen har et lyst grønnskjær i seg som også går igjen i gardinene.
ET HELT LIVSLØP
På barnerommene er det gjennomgående plassbygde løsninger som Alexandersen har designet. På denne måten har hun fått utnyttet de små rommene på best mulig måte.
– Jeg har blant annet designet en seng til guttene, med plass til madrasser under, som de kan bruke når de har overnattingsgjester.
Interiørarkitekten understreker at barnerom krever mye oppbevaring, og at det handler om å skape løsninger som kan tåle at barna utvikler seg. Det skal ikke være nødvendig å gjøre noen endringer med disse rommene før barna har flyttet ut.
– Barn vokser så fort, og forandrer konstant behov. Det er viktig å hjelpe dem med å ha færre ting, sier Alexandersen.
Hun etterstreber lange livsløp i alle sine prosjekter. Det skal ikke være nødvendig å pusse opp en leilighet grundig mer enn en gang i løpet av livet, med mindre man skal flytte.
– Det handler om å tenke bærekraftig også innenfor interiør, sier Alexandersen.
