selv om man har tomt, betyr det ikke at man har penger til å bygge. Arkitekt harald thaulow kom opp med ideen å engasjere skoleelever fra nesbru videregående til å bygge huset.

– De hadde to millioner å bygge en enebolig for og det går liksom ikke, sier arkitekt Harald Thaulow i bilen på vei ut til Vollen i Asker.

I en sving rett før Vollen sentrum dukker det opp et plankegjerde med en enkel husformasjon bak. Malmfurupanelen på fasaden er ubehandlet og har ikke rukket å gråne i takt med vær og vind.

Kunsthistorier Nina Schjønsby åpner døren med et stort smil. Solen formelig flommer inn i huset og skaper en oppsiktsvekkende åpen og luftig følelse. Første etasje oppleves som et stort oppholdsrom med kjøkkenet plassert i enden av den rektangulære konstruksjonen. Soverommene er lagt til andre etasje med en åpen kontor- og lekeromsdel som strekker seg i en t-formasjon rundt åpningen ned til stuen med dobbelt takhøyde. Det er satt inn vindu både på kjøkkenet og hovedsoverommet som strategisk rammer inn utsikten over fjorden.

– Det første Harald sa da han kom hit var: ”Ok, her er utsikten, her legger vi det”. Vi hadde tenkt til å legge det ned i skråningen, sier Nina Schjønsby og ler.

Schjønsby og samboeren Halvor Haugen, som er oversetter og skribent, driver Tekstbyrået forlag som jobber med tekster og publisering i kunstfeltet. Det nye huset fungerer både som bolig og kontor.

– Vi er her mye på dagtid og det er nesten et lite lysorgel dette huset. I stuen og andre etasje får du solen ned gjennom takvinduene. Når solen blir gul og varm, og den går nedover, kommer den på skrå innover stue- og kjøkkenvinduene, sier Haugen.

OVERRASKELSE

Det var ingen selvfølge at Schjønsby og Haugen skulle ende opp i enebolig med hage og fjordutsikt. For fire år siden bodde de med sine to barn på Grünerløkka i Oslo, og var fornøyde med det, da Haugen plutselig arvet en tomt.

– Oldefaren min drev kolonial i Vollen på 1920 – 30-tallet, forklarer Haugen som kan opplyse at tomten i sin tid ble brukt til å frakte isblokker ned til ventende skip i bukta.

– Det var kunstige isdammer her og det ble fraktet isblokker til England. Isen skulle være ren og gjennomsiktig. Historien forteller at dronningen av England skulle kunne lese The Times gjennom isblokken, sier Haugen.

PENGEKNIPE

Hva gjør man når man arver en tomt, men ikke har penger til å bygge et hus.

Schjønsby og Haugen kontaktet umiddelbart arkitekt Harald Thaulow som på den tiden drev sitt eget arkitektkontor sammen med arkitekt Atle Aas.

– Vi hadde sett det han hadde gjort tidligere og likte det vi så. Han hadde blant annet tegnet en veldig fin hytte i Valdres, sier Haugen.

Thaulow gjorde først to utkast, begge med utgangspunkt i en grunnflate på åtti kvadratmeter.

– Det ene utkastet var fordelt over to etasjer med grunnflate på førti kvadratmeter. Det var nærmest et lite tårn, sier Thaulow.

– Jeg husker at hans kollega på den tiden Atle Aas frarådet ham sterkt fra å gå for den løsningen, kommer det litt lattermildt bak kjøkkenbenken fra Haugen.

– Jeg likte det veldig godt. Tre soverom oppe, et veldig kult bygg, gliser Thaulow.

De fant imidlertid ut at det ble litt meningsløst å bygge en enebolig som var like stor som leiligheten de hadde inne i byen.

– Når du skal bygge en bolig er det masse utgifter i tilknytning til rigg, oppstart etc. Det er dyrt å bygge et lite hus istedenfor et større, forklarer Thaulow.

ET ROP OM HJELP

Thaulow tok kontakt med en byggmester han hadde jobbet sammen med på et prosjekt tidligere for å spørre om råd. Kristian Eriksen hadde i mellomtiden begynt som lærer på Nesbru videregående skole. Han var ikke i tvil. Det var helt umulig å få til noe brukbart for to millioner. Men hvis byggherren, altså Schjønsby og Haugen, kunne akseptere at byggeprosessen tok tre år, kunne han kanskje gjøre hele byggeprosjektet om til en skoleoppgave for sine elever.

– Å bygge en hel enebolig som skoleoppgave er ikke vanlig. Som oftest er det enklere bygg som blir satt opp, understreker Thaulow.

Her skyter Haugen inn at det var de som initierte det hele.

– Vi bad pent om at de kunne gjøre det. Det spiller tilbake til frilanstilværelsen. Vi hadde ikke hatt råd til det ellers.

Det var mange ting som stemte i dette prosjektet. De fleste har kjøpt en tomt og betalt masse penger som de har renter på. Schjønsby og Haugen hadde ingen løpende utgifter ettersom tomten var arvet og de kunne uten problemer bo på Grünerløkka noen år til.

– Vi hadde ikke dårlig tid. Skulle det bli noe måtte det bli sånn, sier Schjønsby.

PRAKSISVEIEN

Nesbru videregående skole tilbyr et praksisløp mot fagbrev for elever som har behov for tilrettelagt undervisning. Her deles elevene opp i grupper på åtte som gjør at lærerne får en tettere kontakt med elevene.

– Til forskjell fra en vanlig byggfaglinje opererer vi med fire dager på byggeplass og en dag i klasserom. Det var det som gjorde det mulig for oss å sette i gang med et prosjekt som dette, sier Kristian Eriksen.

De ble opprinnelig enige om å strekke seg til nitti kvadratmeter over ett plan, men endte opp med 170 kvadratmeter over to etasjer.

– Da jeg sa ja til prosjektet ønsket jeg meg et hus på en etasje for å unngå så mye høyder. Så økte det med litt flere kvadratmeter og en etasje ekstra. Da var vi i gang så da var det bare å fortsette, ler Eriksen.

Byggmester Fredrik Bergseth ble engasjert med ansvar for det daglige tilsynet, det kunne ikke skolen ta på seg. Thaulow forenklet tegningene og gikk for en konstruksjon som skulle være så billig og enkel som mulig å bygge.

– Det skulle være enkelt å fundamentere. Huset er lagt på en plate på barmark. Ikke noe dyre materialer overhodet. Billigste kryssfineren du får, forklarer Thaulow.

Vinduene er uten listverk. Alt av stikk og ventilasjonskanaler er gjennomtenkt. Det er ikke lagt inn gulvvarme, men satset på panelovner i alle rom.

RØRENDE GJENSYN

På andre besøk ute i Vollen dukker Mathias Pedersen opp. Han var med på Vollen-prosjektet i det siste byggeåret, men har ikke vært i bygget siden markeringen for ferdigstillelse som Schjønsby og Haugen arrangerte for elevene sommeren 2015.

– Som du ser her så har de brukt grove ubehandlede fasadeplater av fibersement, sier Eriksen og peker på veggen som skiller gangen fra stuen.

– Det er grovt ja, sier Pedersen og stryker over platene før han går videre og kikker seg rundt.

Pedersen ble ferdig på Nesbru våren 2017 og jobber i dag som lærling i Totalentreprenøren AS, et lokalt tømrerfirma.

– Det var et seriøst prosjekt. Når folk skulle bo her måtte det bli ordentlig, sier Pedersen og blir litt stille før han legger til.

– Jeg føler jeg blir bedre når jeg har litt ansvar. Blir mer selvstendig og jobber mer selvstendig.

HAT ELLER ELSK

Læretiden her ute var så nær en virkelig jobb som man kan komme. Hver morgen fire dager i uka møtte de opp på byggeplass og spiste lunsj i brakka som andre håndverkere. Da Pedersen kom inn i prosjektet var bindingsverket og deler av taket oppe. Han jobbet mest med å legge panel og plater på veggene.

– Vi jobbet vanligvis sammen to og to i team. Vi fikk beskjed av Kristian hver morgen: ”Dere to skal gjøre det og det og dere må bli ferdig i dag. Hvis dere ikke blir ferdig er det ikke bra jobba”, etteraper Pedersen Eriksen og begge ler.

Thaulow understreker sin takknemlighet med å jobbe med Eriksen. Han var en lærer som klarte å formidle til elevene at det å bygge ikke handler om at du bare er en montør, men at man har noe å komme med. Thaulow innrømmer at han selv var ganske kompromissløs på smådetaljer og at det kanskje førte til at elevene noen ganger ble litt sure på ham.

– Jeg husker det med takrennene, sier Eriksen.

Da var det en del som reagerte: ”Skal det ikke være takrenner? Nei, det går ikke an, der går grensen»”. Det ble til tider hyttet litt med neven og ropt etter ”han derre arkitekten” og ”bare vent til han kommer, da skal vi fortelle ham hvordan det ligger an”.

– Men så ser jo Harald ganske snill ut så da var det vanskelig å bli sint på´n når han først dukka opp, sier Eriksen.

Pedersen understreker at det er et hus som lett skaper litt diskusjon. Det er ikke noe midt i mellom, enten elsker man det eller så hater man det. På spørsmål hvor han står velger han ingen kommentar.

GJENSIDIG TILLITT

Pedersen sier han husker at han traff byggherren en gang eller to, men at han ikke så mye til dem.

– Vi var her ganske sjeldent. Vi hadde to små barn og jobbet i byen. Hadde litt dårlig samvittighet, men følte at de var i gode hender, sier Schjønsby.

– Tanken streifet meg, dette går veldig greit. Får de det egentlig med seg? Det pleier å være mer motstand, men så kom dere innom og var fornøyde, sier Thaulow.

Schjønsby omtaler Eriksen som et pedagogisk talent. Det var tross alt tjue elever involvert i byggeprosjektet over en periode på tre år.

– Jeg husker da Glavabilen kom. Da var det stor stas på byggeplassen. Det var gøy å isolere den første dagen, men så begynte det å klø og da var det mer gøy å isolere hverandre, sier Eriksen og alle ler høyt.

Men det var ikke like mye latter da en av elevene fikk ut frustrasjon ved å kjøre knytteneven i utgangsdøren. Eriksen husker han ble blek og tenkte fortvilet hvordan de skulle finne midler til å erstatte døren. Men her var oppdragsgiverne klinkende klare, den døren fungerte utmerket med et lite hakk, her skulle ingenting erstattes.

– Det skal være spor i et bygg. Vi synes bare det er sjarmerende. Noen sånne særpreg har huset. Litt skjevt her og der, men det gjør ingenting, sier Nina.

Eriksen understreker hvor viktig det er å være åpne og fleksible i møte med unge folk.

– I dette prosjektet har tillit, positivitet og vilje fra lærere, skoleledelse, arkitekt, tiltakshaver og lokale håndverkere gjort det mulig å flytte klasserommet ut på byggeplassen. Det gir elevene viktig praksisretta undervisning, sier Eriksen.

– Jeg har vært veldig glad i dette prosjektet. Godvilje i alle bauer og kanter. Det gjør at man får lyst til å lage et ordentlig prosjekt, legger Thaulow til.

PROSJEKT INFO:

Villa i Vollen i Asker
Bygget av 20 elever ved Nesbru videregående skole
Arkitekt: Harald Thaulow
Areal: 167 m2 BRA (en del av areal under skråtaket teller ikke)
Byggeperiode: Høsten 2012 til høsten 2015
Entreprenør: Nesbru videregående skole, sammen med Bergseth AS, som hadde det formelle ansvaret
Ansvarlig lærer ved Nesbru vgs: Kristian Eriksen
Kostnad: Endte på halvparten av hva en vanlig enebolig koster

Det gikk en kule varmt da skoleelever skulle bygge enebolig på Vollen i Asker

selv om man har tomt, betyr det ikke at man har penger til å bygge. Arkitekt harald thaulow kom opp med ideen å engasjere skoleelever fra nesbru videregående til å bygge huset.