I hjertet av huset står det et tyve år gammelt eiketre
Med et glassatrium midt i huset, trekkes naturen inn, og blir en viktig del av hverdagen for Gustav og Danijela på Tjøme
FREDLIG: Skogen på denne siden er et naturområde som ikke vil bli utbygget.
Foto: Espen Grønli, Styling: Maria Hove Vestre, Tekst: Marianne Lie Berg
– Første gang vi møtte Gustav og Danijela, så vi at de hadde plantet et rognebærtre i en potte inne i huset. Vi skjønte med en gang at dette var byggherrer, som var like opptatt av naturen, som det vi er, sier arkitekt Sverre Sondresen fra Ark-Tellus i Tønsberg.
Tomten til Gustav og Danijela Siqueland ligger idyllisk til, i et skjult lite skogholt på en avstikker utover Tjømelandet. Det hvite huset, som stod på tomten, er fra 1800-tallet og har en klassisk stil, med en rikt ornamentert fasade.
– Første tanken Gustav og Danijela gjorde seg, var å utvide det gamle huset på baksiden, videre innover mot skogen. Hvis vi skulle gjøre det, måtte vi ha sprengt unna en del av grunnen, og det gamle huset ville ikke vært til å kjenne igjen, forklarer Sverre.
TYPOGRAFI Prosjektet har handlet om å forsterke de kvalitetene som lå i landskapet og vegetasjonen. Denne hvalryggen, som i dag strekker seg bortover siden av huset, var tidligere skjult bak noen gamle skur.
På den andre delen av tomten stod det to gamle skur som ingen brukte. På baksiden av disse skurene oppdaget de en fantastisk hvalrygg av et svaberg. Hvalryggen tilhørte ikke tomten, men var en del av naturtomten ved siden av, som ikke vil bli bygget ut.
– Det var da vi tenkte at vi heller kunne utnytte denne delen av tomten, og bygge et tilbygg, som kunne fremstå som en kontrast til det gamle huset, sier Sverre.
KONTAKT Tilbygget er hektet på det gamle huset med en glassgang, som nærmest forsvinner, når naturen reflekterer seg i vinduene. På denne delen av tomten lå det tidligere noen gamle skur som ikke var i bruk.
PRESISJONSARBEID
Det naturlige uttrykket følges opp innvendig, med tretak og panelte overflater. Taket er bygget av saget furu, som ikke er pusset. Det krever enorm håndverkspresisjon å få fint. De innvendige ytterveggene er kledd med kvistfri furu, mens alle lettvegger og skillevegger er laget av poppelfinér.
– Det er ikke noe plast i huset. Vi har gjennomgående brukt trefiberisolasjon, som betyr at huset puster naturlig, forklarer Sverre.
Det store oppholdsrommet oppleves som ekstremt luftig, med over tre meter under taket, og den store vindusveggen i enden. Den brede trappen, fra atriet ned til oppholdsrommet, fungerer også som en sittetribune.
– Selve stuen er ikke på mer enn syv kvadratmeter, men fordi den er en del av hovedrommet, oppleves den som større, sier Sverre.
VEDLIKEHOLDSFRITT Fasaden er kledd i brent treverk som er nærmest vedlikeholdsfritt og holder maur og såte unna. Gustav elsker å arbeide i hagen og jobber med å anlegge små stier rundt huset.
MIDTPUNKT Når man kommer inn inngangsdøren, åpenbarer det innvendige atriet seg. Alle rommene i tilbygget henvender seg til eiketreet og livet som rører seg her inne. Danijela understreker at de har adoptert en 20-år gammel eik, som vil fortsette å vokse og leve lenge etter at de er borte.
Vinduet over sofaen er trukket ut, som et lite utspring fra veggen, og gjør at man sitter enda nærmere naturen i denne kroken. Veggen inn til kjøkkenet utgjør en gigantisk skyvedør, som ruller på tunge stålprofiler.
– Vi var rundt og så på ulike kjøkken, men alt vi så var så massivt og teknisk. Vi ville ha det enkelt, trengte ikke dører som popper ut. Vi endte opp med å tegne en løsning selv, som snekkerne har satt opp, forteller Danijela.
Når man sitter ved spisebordet er man akkurat i riktig høyde for å se ut gjennom vinduet, i det som skal bli barnerommet ved siden av.
– Vi plasserte vinduet lavt, for å styre utsikten vekk fra de mindre spennende husene på nabotomten, og over til den vakre steinmuren der borte, forklarer Sverre.
STEMNING Det er en zen-aktig atmosfære i det tredelte oppholdsrommet. Bena til det voluminøse spisebordet er laget av kapp fra byggeprosessen, mens platen er funnet på Finn.no. Det er brygget te på en Wabi Sabi-tekanna, som står sammen med en keramikkvase designet av Emmeli Hultqvist. Begge deler fra Houz.
SELVGJORT Kjøkkenet har Danijela og Gustav tegnet selv og fått snekkerne til å sette opp. Legg merke til hvordan naturen og lyset flommer inn fra alle vinduer, selv om skyvedøren lukkes.
INTIMT Stuen er lagt til det ene hjørnet av oppholdsrommet og er ikke på mer enn syv kvadratmeter. Arkitektene har tegnet sofaen som fyller ut hele vindusnisjen. Futon-putene er laget på bestilling.
JAPANISME
Badet har en zen-aktig atmosfære. For å holde på takhøyden bort til glassgangen, er rommet tre meter og førti høyt, og en meter og nitti bredt. Alle vinduene gjør det eksotisk.
– Jeg har alltid drømt om å kunne ha utsikt fra badekaret. Nå kan jeg se ut på skogen, og gjennom vinduene i høyden, kan jeg se stjernehimmelen på kveldstid, sier Danijela henrykt.
Soverommet følger opp den japanske estetikken, med en enkel Futon-madrass på gulvet. Her våkner paret til en vegg av grønn skog.
–Vi har ikke tv. Det trenger vi ikke. Hver dag er det noe nytt som skjer på utsiden. Ormegress som åpner seg og alle fuglene og dyrene som går forbi, sier Danijela fornøyd.
ESTETISK På soverommet er det som om gulvet bare skyter rett ut i naturen. Poppy Lawmans Struktur-lampe fremhever det japanske tilsnittet.
MINIMALISME Danijela og Gustav har få, men nøye utvalgte gjenstander i huset. De sier at de ikke er direkte inspirert av japansk arkitektur, men har adoptert en holdning.
RENT Fra soverommet ser man forbi atriet og helt ut gjennom inngangsdøren. Sengetøyet fra Hoie, sammen med et Teixidors-pledd fra Houz, skaper en litt munkeaktig renhet.
DIMENSJONER Badet er tre meter og førti høyt, og en meter og nitti bredt. Skogen utenfor gjør at det ikke er innsyn inn. Vinduet i høyden åpenbarer stjernehimmelen på kvelden.
OVERSIKT Alle rom i huset forholder seg til glassatriet. Fra vasken på badet kan man åpen døren og se hele veien ut gjennom glassveggen på enden av oppholdsrommet.
Artikkelen har vært publisert i Bo Bedre